Hvordan får vi til gode team og grupper?

Oppdatert: 26. jun. 2021



Gjennom livet vårt går vi inn og ut av ulike team og grupper. Vi gjør oss erfaringer om at noen grupper fungerer godt, mens andre fungerer dårlig. Det snakkes gjerne om at 1+1 skal bli 3 når vi jobber i grupper, men erfaringen til mange av oss er at 1+1 ikke blir 2 en gang, det er kanskje mer lik minus fem.


Så hva er det egentlig som skal til for å få team og grupper til å fungere og gi den ønskete mer-effekten? Er det bare snakk om flaks og tilfeldigheter?


Dette er det forsket på i mange ulike settinger, og en ting ser ut til å havne øverst på lista gjentatte ganger. Og som også er min erfaring etter å ha jobbet med grupper og team i mer enn 20 år.


Vi trenger å kjenne på en psykologisk trygghet, hvis vi virkelig ønsker å få det til å svinge.

Psykologisk trygghet betyr at alle i teamet/gruppen kjenner seg trygge. Trygg på at jeg hører til i gruppen, at mitt bidrag er ønsket og gjør en forskjell. Trygg på at jeg ikke vil bli utstøtt fra gruppen selv om jeg tenker annerledes eller stiller spørsmål. Psykologisk trygghet handler om opplevelsen av å kjenne seg akseptert og respektert, og at man ikke er redd for å bidra med sitt inn i teamet/gruppen.


Psychological safety is being able to show and employ one's self without fear of negative consequences of self-image, status or career (Kahn; 1990)

At det å kjenne seg trygg, anerkjent og respektert er et viktig fundament for læring, utvikling og resultater er noe de fleste av oss tenker som den største selvfølge. Likevel er min erfaring at dette er noe vi bruker svært liten tid på å få til i gruppene og teamene vi er en del av. Det er som om vi forventer at den psykologiske tryggheten bare kommer av seg selv.


I vår iver etter å komme i gang, eller redsel for å ikke passe inn, går vi i gang med arbeidsoppgavene til gruppen. Den psykologiske tryggheten nevnes ikke i det hele tatt, og det settes ikke av tid til å bygge psykologisk trygghet i gruppen.


"Vi er da voksne folk, vi kan da ikke trenge å bruke tid på sånt lenger ... "

er et utsagn og en holdning jeg har møtt utallige ganger i løpet av mitt arbeidsliv. Svaret mitt er da, at det kanskje bare er ennå viktigere å bruke tid på det, jo eldre vi blir. Fordi det å kjenne seg trygg ofte bare blir vanskeligere jo eldre vi blir, da fallhøyden kan virke så utrolig mye større når vi er voksne. Alle forventer og godtar at et barn sier fra når det er noe de ikke forstår, eller de kommer løpende og bobler over av ville idéer og halvtenkte tanker. Til oss voksne er det andre forventninger som ligger i luften. Vi skal vite og forstå, vi skal være realistiske og gjennomtenkte.


Enkelte grupper/team har gjerne oppmerksomhet på det å bli bedre kjent med hverandre i oppstarten av gruppeprosessen. Vi lager felles mål, og snakker om hvordan vi ønsker å ha det i gruppen. Dette er en god start for å bygge psykologisk trygghet, og vi kommer godt i gang. Men så kan det se ut til at vi glemmer det litt ut etterhvert. Det er som om vi tenker at den psykologiske tryggheten er en konstant verdi, som ikke endrer seg over tid. Så har vi først fått på plass en opplevelse av annerkjennelse og respekt i gruppen, trenger vi ikke bruker mer tid på det videre.


Da er det viktig å minne om at psykologisk trygghet er ferskvare. Det krever at vi jevnlig setter av tid til å sikre et høyt nivå av psykologisk trygghet i teamet/gruppen


Når sjekket teamet ditt sist hvor høy den psykologiske tryggheten i teamet er?
Når snakket dere sist høyt om gruppens opplevelse av psykologisk trygghet?

I mitt arbeid med ledere og team stiller jeg alltid disse to spørsmålene. Og ofte er svaret jeg får at dette ikke er noe det snakkes spesielt høyt om. Ofte antar man bare at alle føler seg trygge, aksepterte og respekterte. Men er det godt nok?


Nei, mener jeg, og derfor har jeg utviklet en sjekkliste jeg oppfordrer dem til å bruke jevnlig. Listen kan jobbes med individuelt av hvert gruppemedlem, eller vi kan gå gjennom den i fellesskap i teamet/gruppen. Det viktigste er ikke nødvendig hvordan vi gjør det, men at vi gjør det. At vi setter ord på og snakker høyt om opplevelsen av psykologisk trygghet i gruppen/teamet.





Sjekklisten vi bruker i Prosessakademiet består av 4 ulike spørsmål.


  1. Tør jeg stille spørsmål når det er noe jeg ikke forstår, eller er jeg redd for å virke dum?

  2. Tør jeg komme med idéer og halvtenkte tanker, eller må alt være "perfekt" før jeg deler?

  3. Opplever jeg det vi gjør som meningsfylt, og hvis ikke, tør jeg å si fra om det?

  4. Opplever jeg at bidragene mine er viktige, og hvis ikke, tør jeg å si fra om det?


Hvordan man velger å bruke sjekklisten kan og bør variere. Noen ganger kan det være greit at hver enkelt deltaker jobber individuelt med listen, mens andre ganger går vi gjennom den i plenum. Noen ganger kan det være nyttig og bruke god tid på listen, mens andre ganger holder det med en kjapp utsjekk. Noen ganger har vi behov for å gå i dybden på et av spørsmålene, mens andre ganger vektlegges spørsmålene likt.


I tillegg til spørsmålene på sjekklisten, kan det være nyttig å bruke tid på å snakke om ansvaret hvert enkelt gruppemedlem har for å sikre psykologisk trygghet. Dette er ikke bare et lederansvar, men et delt ansvar med alle involverte. Dette ansvaret kan for eksempel innebære en uttalt forventning om at alle tar ansvar for å sette psykologisk trygghet på agendaen, når man opplever at egen eller andres psykologiske trygghet ser ut til å være dalende.


Måten vi gjør det på og tiden vi bruker på det vil og bør variere, men vi må aldri slutte å snakke høyt om det eller ta det for gitt.


Lykke til!






 

Har du lyst å bli bedre til å få til gode grupper? Sjekk ut kurskalenderen for høsten 2021, her finner du kurs og workshops som kan bistå deg i din livslange læring.


 


Skrevet av Gunn Brigitte Danielsen i Prosessakademiet AS For mer informasjon om oss, sjekk ut vår hjemmeside Prosessakademiet og følg oss gjerne på sosiale media. Du finner oss på facebook, instagram og LinkedIn.

1 301 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle