Huskeliste - topp 3 gode erfaringer fra "Korona livet"

Det nærmer seg slutten av pandemien kan det virke som og som alltid når det nærmer seg slutten av noe, kan det være godt å sette av tid til refleksjon over hva som har vært og de erfaringene vi har gjort oss. Det er først når vi setter oss ned og reflekterer over erfaringene, at vi kan lære av dem og endre vår adferd. Lar de bli en del av vår kompetanse.


Hva har jeg erfart? Hva har vært bra? Hva vil jeg beholde?





All endring er bevegelse. Endring gir oss mulighet for forbedringer. Endring gir oss innblikk i nye rom. Endring gir oss nye perspektiv.


Men endring kan også gi forverringer. Føre oss ut på villspor. Tappe oss for krefter.


Så for å legge til rette for at endringen og erfaringene skal være til det beste for deg, gi deg selv noen minutter og reflekter rundt hva som har vært bra for deg det siste året, som du tenker er viktig og nyttig å beholde når vi nå sakte men sikkert kommer ut av unntakstilstanden.


Min (foreløpige) topp 3 liste over hva jeg vil beholde

 

1. Å kjede seg


Før pandemien inntraff var det lite tid til å kjede seg i min familie. Vi var alle travle. Det var mye som skulle rekkes. Så trykket pandemien på pause knappen, og så sto vi der da. Guri malla, hva skulle vi nå gjøre? Til å begynne med var vi som lammet. Vi bare satt der. Så kanskje inn i en eller annen skjerm. Klødde oss litt i hodet. Hva skulle vi nå gjøre? Ingenting var jo lov lenger ...


For å være helt ærlig, varte denne perioden en god stund. Men så, sakte men sikkert, begynte det å kjede seg å gi meg mye. Det som dukket opp var kreativitet. Nye måter å være sammen på. Nye måter å feire på. Nye måter å bygge relasjoner på. Nye måter å trene på. Nye måter å feriere på. Nye måter å lade batterier på. Nye måter å holde kontakten på.


En annen ting som dukket opp gjennom kjedsomheten var takknemlighet. Jeg har vært mye mer takknemlig det siste året, enn tidligere år. Takknemlig for familie. For venner. For mennesker. For hverdagsgleder. For naturen. For kreativiteten. For nye muligheter.


Og det rare er at det først kjentes som det å kjede seg var noe helt nytt for meg, men det er det jo ikke. Jeg hadde bare glemt det ut. I det travle livet jeg har levd, har det ikke vært plass til å kjede seg. Men jeg husker at jeg kjedet meg en del når jeg var barn. Vi ungene i gaten kjedet oss ofte sammen, noe som førte til at vi fant opp mange nye leker, utforsket nye steder, lærte oss nye ting og lo veldig mye.


Og det ser jeg nå skjer med mine barn også.

Så å skape rom og tid for kjedsomhet blir viktig for meg nå også videre i livet.



2. Å være raus og gi tillatelse


Gjennom det siste året merker jeg at jeg har blitt rausere både med andre, men også med meg selv. Det har blant annet vært naturlig å tillate

  • At følelser og dagsform varierer

  • At vi ikke kan klare alt

  • At det er greit å være nybegynner

  • At det er greit å feile, så lenge man prøver

Og gjennom denne rausheten og tillatelsen har det vokst frem en ro som har vært god å ha med seg. Både på jobb og på privaten. Lavere skuldre. Mindre prestasjon. Mot til å hive seg utpå. Takknemlighet for rausheten man får tilbake.


Tekniske problemer. Dårlig dekning. Ulike tidssoner. Vi har løst det uten problem.


Og det er mye takket være denne rausheten og tillatelsen vi har vist hverandre. Noe jeg håper vil være med meg resten av livet også.


Det ordner seg. Det går greit. Vi løser det.


Vi deler på ansvaret og hjelper hverandre!



3. Å være deltakende



Tenk at det som har gitt meg den største opplevelsen av å være mobil og deltakende var at verden stengte ned, og jeg ble bedt om å holde meg hjemme. Gjennom den digitale revolusjonen har plutselig verden blitt lagt for mine føtter, på en måte jeg aldri hadde drømt om for bare et år siden.


I løpet av en dag kan jeg være i Oslo, Paris og Boston og samtidig spise middag med familien min.


Jeg har mulighet for å treffe uendelig med nye mennesker. Få inspirasjon og læring fra hele verden.


Den felles «fienden» som pandemien er, har vist oss at vi trenger hverandre. Vi er avhengige av hverandre. Vi må stå sammen for å vinne.


Og ut av dette har det vokst frem en vilje til å dele med hverandre. Til å hjelpe hverandre. Til å samarbeide med hverandre. Til å heie på hverandre. Til å gi hverandre tro på og håp om at verden vil bli et bedre sted etter at pandemien er over.


Disse erfaringene blir viktig for meg å holde fast i og la dem bli en del av min kompetanse. For i disse erfaringene ligger også troen. Troen på at vi kan få til det utroligste.


Mennesker kan!, men det krever at vi åpner opp for det nye og gir slipp på noe av det gamle.


Så for å oppsummere kort, blir følgende 3 erfaringer viktige for meg å ta med videre når vi nå åpner opp.


Finn tid til å kjede deg. Det vil gi deg mer kreativitet og takknemlighet.
Fortsett med å være raus med tillatelser både til andre og deg selv. Det vil gi deg lavere skuldre og mer ro.
Fortsett å dele og delta i "verdens-fellesskapet". Det vil gi deg inspirasjon, læring og troen på at alt er mulig.



 

Skrevet av Gunn Brigitte Danielsen; Prosessakademiet AS


For mer fra oss følg oss på sosiale media - du finner oss på Facebook, Instagram og LinkedIn.


 

Tips til lytting


For deg som ønsker mer refleksjon rundt temaet, lytt gjerne til UiS sin fagpodkast Du og jeg og vi to. I podkasten reflekterer Inger Cecilie Rise (Addrise AS) og Gunn Brigitte Danielsen (Prosessakademiet AS) rundt ulike tema, begrep, verdier, følelser og kompetanser for folk som jobber profesjonelt med folk.






65 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle