Hvordan forstå en endringsprosess?

Oppdatert: 30. mai 2021

I veiledning handler det om å istandsette mennesker til å mestre de endringene de selv ønsker, eller som omgivelsene krever av dem. Dette kan være endringer hos enkeltpersoner, hos avdelinger eller hos hele organisasjoner.


Noen endringer springer ut fra menneskene selv, mens andre endringer er påført utenfra og disse kan noen ganger være ønsket og andre ganger påtvunget og ikke ønsket i det hele tatt.


Uavhengig av om endringen er ønsket eller ikke, kommer fra seg selv eller andre, er den til stede og vi må forholde oss til den. Sånn er livet. Å leve vil si å være i endring. Den dagen vi ikke lenger trenger å endre på noe, er den dagen vi ikke lenger er her på jorden, enten som menneske eller som organisasjon.



Men hva er egentlig ditt/deres forhold til endring?


Ofte har vi en tendens til å svare på dette med å dele oss mennesker inn i to hovedgrupper, såkalt ja-mennesker og nei-mennesker. Hvor JA- mennesker er de som stort sett er åpne for og gjerne får energi av nye idéer, nye utfordringer og nye oppgaver, mens NEI mennesker helst vil ha ting slik de alltid har vært, og trives godt med det.


Så hva er du? Er du først og fremst et ja menneske eller et nei menneske?


Selv blir jeg nok først og fremst plassert av mine omgivelser som et JA – menneske. Men er det virkelig så enkelt? At for noen av oss er det lett og motiverende med endringer, mens for andre er det vanskelig og frustrerende?

Og er dette medfødt eller tillært?


Selv hater jeg å bli puttet i bås, og har alltid et sterkt behov for å si at jeg er begge deler, og at det kommer helt an på ... noen ganger er det lett å endre, mens andre ganger kan det kjennes helt umulig.


Gjennom livet har jeg lest mange bøker for å bli klokere på endring, og hva det gjør med oss mennesker. Og jo mer man leser, jo mer komplekst ser man at det er. For å gjøre kompleksiteten håndterbar, er jeg takknemlig for ulike modeller som kan hjelpe meg å plassere kunnskapen min, slik at den enklere kan oversettes til praksis og faktisk hjelpe meg i det virkelige liv.


Innenfor endring er det spesielt to modeller jeg er svært glad i. Den ene er Otto Scharmers «Teori U» og den andre er Claes Janssens «Forandringens fire rom». Sammen representerer de en måte å forstå mennesket i en endringsprosess, som jeg syns er håndgripelig og forståelig om det gjelder endringsprosesser på et individnivå, gruppe/avdelings nivå eller organisasjonsnivå.


Og ved hjelp av disse to modellene, får jeg hjelp til å mestre endringsprosessen jeg er i slik at jeg ikke blir stuck og tømt for krefter.


Jeg vil videre i denne teksten dele hvordan jeg forstår endringsprosesser, og hvordan det hjelper meg i hverdagen til å håndtere endringene som kommer på en så konstruktiv måte som bare mulig.




1. Se at du/dere har høy endringskompetanse


De fleste av oss ser på endring som en unntakstilstand, og at stabilitet er normalen. Men er det virkelig sånn? Er det ikke heller sånn at endring er regelen, og stabilitet er unntaket? Er ikke livet egentlig en konstant endringsprosess?


Så og si daglig støter vi på nye situasjoner som gjør at vi må tilpasse oss. Ofte er disse endringene så små, at vi gjerne ikke tenker på det som endringer en gang. Vi bare gjør det helt automatisk.


Hvorfor er det så viktig å se på endringen som regelen og ikke som unntaket? Jo for hvis vi setter oss ned og bare ser på alle endringene vi har tilpasset oss den siste måneden, det siste året, de siste 5 årene, 10 årene ... så ser vi at det er ikke rent lite vi har klart. Vi har altså ALLE stor endringskompetanse, det er ikke avhengig av om vi er ja eller nei- mennesker. Vi er alle svært kompetente til å endre oss.


Det siste året har vært preget av store endringer, og vi har måtte bli med på de fleste endringene om vi vil eller ikke. Og hva er resultatet? Jo for de fleste av oss har det gått nokså greit. Selvsagt har vi dager vi syns alt er pyton, eller vi lengter tilbake til det som var. Noen endringer har tatt lenger tid enn andre å få kontroll på, og noen jobber vi fortsatt med. Men er ikke det sånn livet alltid er? Selv har jeg iallefall alltid hatt dager som oppleves som pyton og jeg har mer enn en gang lengta tilbake til en annen tid som var. Noen endringer har tatt lenger tid enn andre å tilvenne seg, og noen jobber jeg fortsatt med...


Så når du nå vet at du har høy kompetanse på endring bare gjennom å leve, er det større sjanse for at du åpner opp for og har troen på at du kan lykkes også med de neste endringene som kreves av deg. Du har jo allerede mestret utallige andre endringer før, så hvorfor skulle du ikke mestre denne endringen også?


Å gå inn i endringer med en tro på egen endringskompetanse er alltid et godt utgangspunkt for å lykkes.




2. Regn med motstand


Det ligger naturlig i oss alle å reagere med motstand på endring. Det er en sunn og god refleks, fordi den gjør at vi tenker ei gang til. Og det er jo heller ikke sånn at all endring er til det bedre. Så ikke vær redd for litt motstand, hverken hos deg selv eller hos andre. Det er et helt naturlig sunnhetstegn.


Men når endringen er uunngåelig, er det viktig at vi ikke blir hengende fast i motstanden. Claes Janssen kaller dette rommet for Sensur. Det er her vi nekter å godta fakta og hva som egentlig trengs. I dette rommet kan vi fort bli svært opptatt av oss selv, og det får gjerne utløp i form av at vi oppleves som firkanta, irriterte, manipulerende, deprimerte, dømmende, egoistiske og så videre. Dette er ikke et rom det er godt å være i for lenge, hverken for oss selv eller for våre omgivelser. I dette rommet kan vi kjenne oss gamle, akterutseilte og tomme. Vi bare gjør ting mekanisk.




Se for deg at endring er som en tegnestift du har fått inn i foten. Vi vet jo alle at en tegnestift i foten ikke er bra og noe må gjøres, men når vi er i sensur rommet, nekter vi å godta at det er tilfelle. Vi forsøker å overtale oss selv til at det ikke er så farlig med en tegnestift i foten. Vi kan jo bare la vær å gå på foten akkurat der stiften er. Vi kan gå på tå i stedet. Vi kan hinke. Eller vi kan si til oss selv at det gjør jo egentlig ikke så vondt. Det gjør nok mer vondt å ta den ut. Tar vi den ut, kan vi få betennelse. Det kan komme rusk inn i såret.


I Scharmer sin Teori U, kalles dette for våre indre stemmer av motstand. Og disse ligger latent i oss alle, og er ikke noe vi kan unngå. Det er de som sier at dette har vi prøvd før. Dette kommer aldri til å lykkes. Dette er ikke noe for deg. Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får. Det er nok bedre å bare holde seg til det kjente. Det du kan. Det du er trygg på.


Vi kan altså ikke unngå disse stemmene, men vi kan ta kontroll over hvor mye de skal få styre oss.


Motstanden kommer ofte fordi vi er redde, kanskje har vi for lite informasjon om hva det vil si, kanskje er vi redd vi ikke skal mestre det nye som kommer, eller kanskje vi bare har så mye annet i livet akkurat nå at det ikke er plass til mer.


Å stå i motstand og sensur over lang tid er enormt krevende og lite bærekraftig for å kunne leve et godt liv, det er derfor vi i veiledningen bruker god tid på å få tak i hvorfor motstanden er der. Hva handler det egentlig om?


Så i stedet for å gjøre folk sterkere til å stå i motstand, må vi jobbe med å gjøre folk flinkere til å forstå motstand, både egen og andres, slik at den kan reduseres og vi kan hjelpe dem over i det neste rommet skal vi bruke Claes Janssens modell.




3. Tillat deg/dere selv å være underveis


Det neste rommet kaller Claes Janssen for forvirring og konflikt. Det er her vi lurer på om vi har gjort det rette? Her kommer tvilen krypende. Det kjennes feil ut, men vi vet ikke helt om det er oss selv det er noe galt med eller det er de andre. I dette rommet kan vi fort bli veldig selvopptatte, og tenke at alt handler om oss. Vi trekker oss gjerne unna andre, fordi vi kjenner oss mindreverdige eller usikre på hva vi egentlig vil.


I dette rommet fortsetter altså våre indre stemmer av motstand og jobbe mot oss. Hvem tror du at du er? Hvorfor skulle du få til dette? Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får? Det er bedre å gå tilbake til der du var. Her har skammen gode livsvilkår.


Dette er som du skjønner også et svært krevende rom å være i, og som vi ikke kan stå i for lenge alene. Det er her det blir viktig å jobbe med empati og raushet for seg selv. Tillat deg selv å være underveis. Det er også en viktig plass å være.


Husk også at vår oppmerksomhet er begrenset, og når vi er redde og usikre, har vi en tendens til å legge merke til mer av det negative enn det positive. Vi tolker ting i verste mening, og ser på glasset som halvtomt i stedet for halvfullt. Så å hjelpe seg selv her til å se det positive kan være en god hjelp for å komme videre. Begynn å legge merke til det som faktisk er bra, det du faktisk får til, det som faktisk har blitt bedre ved at du turte å endre.


Av og til er det vanskelig å gjøre denne jobben alene, så gjør det gjerne sammen med andre. Strekk ut en hånd, og be dine venner, kollegaer eller andre du har tillit til, om å hjelpe deg og vende oppmerksomheten mot det som kan gi deg motivasjon, energi og kraft til å fortsette endringen.



4. Gi slipp og ta imot


Det siste rommet i Claes Janssens modell, er rommet for inspirasjon og fornyelse. Otto Scharmer kaller det for pre-sencing, her er vi i bunnen av U’en. Vi klarer å stilne våre indre stemmer av motstand. Vi klarer å gi slipp på det som har vært, og ta imot det nye som utvikler seg foran oss når vi åpner opp. Her er det mye energi, og man kjenner seg ung og levende. Vi er åpne og har god kontakt med her og nå. Vi har oppmerksomheten vår først og fremst på det som hjelper oss videre, og vi har høy selvtillit og tro på det vi gjør og at vi kan gjøre en forskjell. Vi ser utallige muligheter og kjenner på et fellesskap både med andre og oss selv.




Her kan det være deilig å være, og nesten fristende å bare gi seg igjen. Men også dette rommet skal forlates, og vi skal tilbake til der vi var før endringen. Ikke på samme sted, men på et nytt sted hvor vi kjenner tilfredshet og livet er godt å leve igjen. Tegnestiften er ute av foten, såret er behandlet og du nyter på nytt å gå barbent i gresset og kjenne gleden av å være der du er akkurat nå. Tenk det gikk ikke så verst likevel.


Livet er endring!



 

Tips til lytting:


For deg som ønsker mer refleksjon rundt temaet, lytt gjerne til UiS sin fagpodkast Du og jeg og vi to . I Podkasten reflekterer Inger Cecilie Rise (Addrise AS) og Gunn Brigitte Danielsen (Prosessakademiet AS) rundt ulike tema, begrep, verdier, følelser og kompetanser for folk som jobber profesjonelt med folk.


Forslag til episoder:


Å endre, endrer, har endret


Evnen til å tilegne seg kunnskap


Evnen til å gi slipp på kontroll



 

Skrevet av Gunn Brigitte Danielsen i Prosessakademiet AS


For mer informasjon om oss, sjekk ut vår hjemmeside Prosessakademiet og følg oss gjerne på sosiale media. Du finner oss på facebook, instagram og LinkedIn.

410 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle